flytende bølger

idet siste har bølgene grepet hardt om meg, hardt om hjertet mitt, hardt om livet. jeg går skjelvende ut i verden og fyller lungene med blomsterstøv, jeg legger meg ned blant de høye gresstråene og sollyset varmer hver minste del av huden min som ikke er dekket av tøy og klær, varmer ben, armer og ansikt. sollyset pulserer mot meg og jeg holder blomstene tett inntil brystet for å ikke falle over ende. hele dagen går jeg i sirkler, sirkler i hodet, sirkler utenfor, på kryss og på tvers, alt går i sirkler. men for å ikke drukne holdt jeg meg fast i det lille, jeg lagde små rawkaker i dag, plukket brennesle og løvetann i hagen, lagde en suppe med brennesle, søtpotet, blomkål, spinat, gulerot og potet. smiler litt fordi jeg vet det er viktig og det roer meg litt ned. 

denne våren er jeg pakket inn i en hvit sky og jeg kan ikke annet enn å hvile, mange av filtrene mine er borte og tårene mine renner i store strømmer, av utmattelse og tristheten som presser seg som to sorte hull i brystet. nettene blir lysere og idet jeg sovner finner jeg et ørlite snev av ro som gjør meg litt mer tilfreds. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits