hodevask

vasker sm stvkammer i hjernen med ord p papir, i hnden, p sm papirlapper, i notatbker, p veggen og hoppende ut av munnen i sm blgeskvulp

sm stykker av yeblikk, flelser, tanker:

fler meg lykkeligere, helere, roligere, i et med jorden, naturen, tilvrelsen og alle vindpust som treffer vinduet mitt. fles ut som om min sjel er gammel men jeg er da bare 18 r!!!

sitter i en seng, ser p at han ryker sigaretter og lukten siver sakte men sikkert inn i neseborene mine, skal vi ha sex n undres jeg over men jeg banker p dren senere og vi ser uforstende p hverandre. tror vi tenker det samme at det ikke gjr s mye for vi er bare mennesker

kroppene flyter og synker, i et og fra hverandre

det fles litt ut som om jeg oppdager, ser, berrer verden p ny, flyr, faller, ramler, hopper, beveger fttene sakte p bakken igjennom blomster og gresstr, flelsene stiger og synker p et barometer. nr man har rensket igjennom hvert eneste lukket rom i hjertet, sjelen, tankene s blir verden et vakkert eventyr. jeg vandrer fritt

nsker ikke lenger hustak, seng, trygghet. vil ha: skog under fttene, sove p vte gresstr, gjemme meg hyt oppe i tre, leve som en bohem og vandre med et bittelite telt uten en eneste gjenstand, men imellomtiden gjr jeg det nr jeg kan, danser under bladene som folder seg nedover og under det klare mnelyset i hagen

sitter plutselig p en kjkkenstol hos bestemor, hun smiler og ler hvert eneste sekund, klemmer lenge, ti mennesker p stoler med treben og klirringen fra gaffel, kniv, asjett hres ut som et orkester. jevnlige lyder som flyter med hverandre, store og sm lyder som former en vakker melodi. det er en vakker bakgrunnsmelodi mens de former bokstaver, ord og setninger utfra stemmebndet sitt. jeg klirrer med gaffelen min jeg ogs, sier ikke et eneste ord, lytter bare etter

har lest kloke tanker som at verden kun gr videre nr en gjr noe rart, annerledes, ikke str stille som en ubevegelig statue eller pinne. ingenting galt med det, men det brenner s i hjertet nr jeg ikke kan gjre som jeg fler for, nsker, begjrer. det gir meg selvtillit nok til : gjre yoga nr, hvor enn jeg vil, bevege kroppen i en dans, dufte og plukke blomster, feste dem i hret, leke i trr, huskestativ og synge mens jeg sykler i et virvar av blader.

og man gr ndvendigvis ikke p rusmidler fordi man gr med fargerike skjrt, smiler og danser naturdans, (som alle tror/pstr) mennesker er noe av det rareste jeg vet om, en underlig rase jeg aldri blir lei av observere.

Ingen kommentarer

zipony

09.09.2014 kl.23:30

s vakkert, rett og slett. alt du gir av deg gir meg mer rom til drmme. takk

Skriv en ny kommentar

hits