hodevask

vasker små støvkammer i hjernen med ord på papir, i hånden, på små papirlapper, i notatbøker, på veggen og hoppende ut av munnen i små bølgeskvulp

små stykker av øyeblikk, følelser, tanker:

føler meg lykkeligere, helere, roligere, i et med jorden, naturen, tilværelsen og alle vindpust som treffer vinduet mitt. føles ut som om min sjel er gammel men jeg er da bare 18 år!!! 

sitter i en seng, ser på at han røyker sigaretter og lukten siver sakte men sikkert inn i neseborene mine, skal vi ha sex nå undres jeg over men jeg banker på døren senere og vi ser uforstående på hverandre. tror vi tenker det samme at det ikke gjør så mye for vi er bare mennesker

kroppene flyter og synker, i et og fra hverandre

det føles litt ut som om jeg oppdager, ser, berører verden på ny, flyr, faller, ramler, hopper, beveger føttene sakte på bakken igjennom blomster og gresstrå, følelsene stiger og synker på et barometer. når man har rensket igjennom hvert eneste lukket rom i hjertet, sjelen, tankene så blir verden et vakkert eventyr. jeg vandrer fritt

ønsker ikke lenger hustak, seng, trygghet. vil ha: skog under føttene, sove på våte gresstrå, gjemme meg høyt oppe i tre, leve som en bohem og vandre med et bittelite telt  uten en eneste gjenstand, men imellomtiden gjør jeg det når jeg kan, danser under bladene som folder seg nedover og under det klare månelyset i hagen

sitter plutselig på en kjøkkenstol hos bestemor, hun smiler og ler hvert eneste sekund, klemmer lenge, ti mennesker på stoler med treben og klirringen fra gaffel, kniv, asjett høres ut som et orkester. jevnlige lyder som flyter med hverandre, store og små lyder som former en vakker melodi. det er en vakker bakgrunnsmelodi mens de former bokstaver, ord og setninger utfra stemmebåndet sitt. jeg klirrer med gaffelen min jeg også, sier ikke et eneste ord, lytter bare etter

har lest kloke tanker som at verden kun går videre når en gjør noe rart, annerledes, ikke står stille som en ubevegelig statue eller pinne. ingenting galt med det, men det brenner så i hjertet når jeg ikke kan gjøre som jeg føler for, ønsker, begjærer. det gir meg selvtillit nok til å: gjøre yoga når, hvor enn jeg vil, bevege kroppen i en dans, dufte og plukke blomster, feste dem i håret, leke i trær, huskestativ og synge mens jeg sykler i et virvar av blader. 

og man går nødvendigvis ikke på rusmidler fordi man går med fargerike skjørt, smiler og danser naturdans, (som alle tror/påstår) mennesker er noe av det rareste jeg vet om, en underlig rase jeg aldri blir lei av å observere.

 

Ingen kommentarer

zipony

09.09.2014 kl.23:30

så vakkert, rett og slett. alt du gir av deg gir meg mer rom til å drømme. takk

Skriv en ny kommentar

hits