håndflater

idag er mine håndflater åpne, knyttede, harde, stramme, vonde, lette og jeg legger dem på fanget for å puste. det er ingen panikk, men livsgleden min rant igjennom fingertuppene og det eneste som er mulig å fylle sjelen med er: ro ro ro, for det finnes ingenting annet igjen. jeg er takknemlig, i en oppbyggingsfase og det er mange ting jeg ikke lenger mestrer å gjøre som å løpe, gjøre yoga/meditere lenge/det går i små mengder,  være sosial lenge om gangen, leke i skogen eller generelt alt jeg gjorde før. men jeg er glad for at stormen ikke blåste meg helt vekk og at jeg kan dufte på blomster i hagen til bestemor, gråte til fleet foxes, få varme klemmer, drikke te, sykle så sakte så sakte og stirre på alt det grønne i skogen, sitte på benker og notere i notatbøker. jeg er ikke helt skylt vekk, selv om jeg til tider føler meg knust helt inntil hjerterota så finnes jeg fortsatt. 




et lite pauseøyeblikk: 

presser dem i håndflaten min, i håret, ørene, neseborene, dufter dufter dufter. vil opphøre til en liten og vakker blomst. bli trykket og tørket mellom harde avispapir. de ligger stillestående, sidelengs, opp langs lange tråder og ned igjen, bakvendt på en og samme tid. blomster er det vakreste som finnes, husk å fylle vinduskarmen, gamle bøker eller en liten mummikopp med blomster disse regnfylte dager når høsten er på vei for å gi alt liv en god og lang pause. 

3 kommentarer

Caroline

14.08.2014 kl.15:16

Nydelig!

Regnboge

14.08.2014 kl.21:41

Varme tankar til deg og den vakre sjela di. Eg skal prøve å blåse ein seglbåt i di retning, slik at mannskapet i den kan plukke deg opp og lime deg saman.

For nokre nydelege bilete!

caroline

15.08.2014 kl.12:58

! <3

zipony

19.08.2014 kl.01:41

du gjør det igjen, ordene dine sammen med bildene.. åhh, så sart så fint

Skriv en ny kommentar

hits