døsig

nå har jeg båret rundt på veldig tunge sinnstemninger i to ukers tid, det blir bare mer og mer intenst med dagene om jeg ikke søker flykt i ensomhet og ro. på tirsdag syklet jeg hjemover og jeg måtte hviske i to timer "ikke gråt ikke gråt" for å holde ut. jeg plukket nyperoser på veien hjem og tørket dem mens jeg lå i hengekøyen med en sovende rotte ved min side. det gikk litt bedre når jeg fylte opp lommene med nyperoser og rødkløver og jeg fikk en klem av en hest noen få hundre meter fra huset vårt.

idag har jeg forsvunnet inn i siste del av Just Kids, perspektivet til livet og hele tilværelsen min har endret seg betraktelig fra et og et halvt år siden, det var sist jeg leste den. da tenkte jeg mer på å kun skape for min egen del, gleden i seg selv. nå har behovet for å dele, spre budskap, verdens vakkerhet og tunge følelser blitt større enn noen gang.

jeg sitter krokbøyd over sengen min, får tårer i øynene, ved hver minste bevegelse kjennes det ut som om kroppen trår på glasskår. tenker på rabarbrakjeksene jeg skulle bakt for fem timer siden, to timer til jeg må legge meg i søvn, føler meg døsig. pakker sammen blomstretekjoler, et lite maleskrin, notatbøker, tegneark, en mummibok, tusjer, penner, blyanter, hjemmetørket te, badedrakt, et kamera. imorgen skal jeg sitte på tog i 8-9 timer til et lite sted i Sverige til en fin venninne. det blir en veldig god opplevelse.

Ingen kommentarer

Regnboge

03.07.2014 kl.23:26

Vonar du får/har fått/kjem ti lå få den roa du treng. Viktig å byggje seg opp i einsemd av og til, før ein får overskotet ein treng.

Og du verda, du får verkeleg til å teikne hender!

Skriv en ny kommentar

hits